Et traume er et sår

Ordet ‘traumer’ er blitt et hverdagslig begrep i dagligtale og media. Det har det ikke alltid vært.
Nå brukes det stadig og det er utbredt forståelse for at mange sliter med ettervirkninger av traumatiske livserfaringer.

Men på samme måte som begrepet ‘stress’ er en del av dagligtalen er forståelsen av begrepet traume uklart. Klar bevissthet om hva det egentlig er gjør det mulig å gjøre noe for å få det bedre.

Den kanadiske legen Gabor Maté forklarer begrepet traumer slik:

«Om vi kun forstår traumer som forferdelige ting som skjedde i barndommen; seksuelt misbruk, omsorgssvikt, fysisk og emosjonell mishandling, alvorlig dysfunksjonelle foreldre, skilsmisse, tap av foreldre, eller andre nære - så er det sant at ikke alle er traumatisert.

Men ser vi på opprinnelsen til ordet traume, så er det et gresk ord for sår. Et traume er et sår.  

Du kan enten se det som et sår som ikke heler og som gjør skikkelig vondt når det berøres.
Eller, som et sår som er helet, men som nå er dekket av arrvev. Det ligger i arrets natur å være tykt og følelsesløst. Det vokser ikke.

Et traume er altså ikke kun alvorlige skader som skjedde deg– mange av oss er ikke skadet på det viset.  Det er en erfaring av å være såret i løpet av sin utvikling, fordi du ikke ble sett som den du var, ikke forstått, ikke holdt når du trengte å bli holdt. Dette er svært vanlige erfaringer.

Traumer kan altså oppstå fordi det manglet relasjonell inntoning. Det merker psyken og kroppen og hindrer utvikling og trygg fungering senere i livet.»

Mye fysiske, emosjonelle symptom og relasjonelle vansker vi sliter med handler om overfølsomhet eller numming, som resultat av traumer. Det fører til at vi om voksne ikke klarer å ivareta oss selv på en innfølende måte og gi oss selv det vi virkelig trenger. Psykotraumeterapi handler om se, bearbeide og hele slike sår, slik at vi kan leve livet i dag, uten å bli styrt av fortidens sår.

 

Lytt til podcast med Kari Killen og Inga Marte Thorkildsen:
Lenke: Barndommen varer i generasjoner.
Det vi ikke husker, har vi ikke vondt av. Trodde vi før. De minste barna tålte mest, skjønte lite og var robuste. I dag vet vi at kroppen husker. Og vi vet at barndommen varer i generasjoner….

 

Vi drukner i informasjon, men lytter vi til kroppens signaler?

Det psykosomatiske nettverket og dets undersystem.

Det psykosomatiske nettverket og dets undersystem.

 

Fagbøker.
Den siste forskningen innen traumer oversatt til norsk.

Tilgjengelige for salg på mitt kontor og på nettsiden til www.IoPT.no

 


Indre uro, irritasjon, kjevespenninger...

Jo bedre jeg forstår sammenhengen mellom kroppens signal og årsaken bak dem, jo bedre kan jeg støtte meg selv til helse og trivsel .

Om jeg ikke lytter til kroppens signal og ivaretar kroppens behov  - men blir værende i situasjoner og aktiviteter som ikke gjør meg godt - i en relasjon der jeg ikke kan være meg selv, på en arbeidsplass der jeg må dempe nakkevondt med smertestillende for å klare å holde ut - da svikter jeg meg selv. Hvem eller hva lærte meg å ikke ta kroppens signaler på alvor?

Nå står en ny helse revolusjon for døren. Den har å gjøre med å gjenopprette kontakten med kroppens signal.

1918 døde like mange av spanskesyken som i krigshandlinger i forbindelse med 1. verdenskrig. Våre besteforeldre fryktet smittsomme sykdommer som influensa, tyfus, polio og kolera. Men det skjedde en revolusjon innen helsestell og medisin. Dette er sykdommer som i dag med letthet kan behandles.

Nå står en ny helserevolusjon for døren. Den handler om å gjenopprette kontakten med kroppens egne signal.

Det har lenge vært kjent og forsket på at traumer kan gjøre mennesker syke. Traumatiske belastninger fører på sikt til fysisk sykdom og psykiske forstyrrelser., jfr den amerikanske ACE studien..

Et vesentlig trekk ved psykotraumer er at de blir fornektet både på personlig og samfunnsmessig plan.

 

Foto: Jon H.Reksten

Foto: Jon H.Reksten

UTBRENTHET - NÅR STRESS BLIR SKADELIG.